Nå har vi vært ute på campinglivet i over en uke, og det har gått over all forventning! Vi kosær vårs på få kvadratmeter, med fellesdo og camp kitchen. Det å kjøre bil her nede har ikke vært noe problem. Eneste utfordringen er at bilen er ganske stor så den vingler en god del når det blåser. Mens jeg kjørte i hundre og hellvette her om dagen så kom det et vindkast og bilen hoppet 30cm til siden. Det var litt ekkelt.

Hjemmet vårt, og Marianne i seng.

For en fantastisk figur, i nattantrekket!
Første dag kjørte vi så lang vi orket. Tok en lang pause i Albury, men fant ut at det ikke var noe sted å være. Kanskje ikke å mye bedre der vi endte opp den natten, på utsiden av McDonalds med fjorten trailer sjåfører. Koselig det, men siden vi ikke var noe kjent med bilen enda så ble det en dårlig natts søvn. Jeg prøvde så godt jeg kunne og sove i fosterstilling, men det ble litt vanskelig. Jeg endte opp med å sove med beina opp i vinkel på ca 45 grader. De stundene jeg sov. Dagen etter fant vi ut at setene kunne legges ned så nå sover hele den lange kroppen min på ett dekke. Deilig. Jeg sover ganske bra og ryggen har ikke vært slem. Det lover godt!
Da vi kom til Sydney tok vi inn på en campingplass midt i en nasjonalskog ca 1 mil på utsiden av sentrum. Deretter gikk vi en tur i byen og kikket. Sydney var som de fleste storbyer, men med to veldig fine parker midt i byen.Dagen etter tuslet vi rundt i byen og så blant annet på Operahuset. Det må man jo.

Etter det dro vi til bydelen Manley og traff Alexsander Hansen som studerer der. Det var veldig koselig og vi fikk en topp omvisning av han. Hvor vi blant annet fikk kjøpt salt sild og lovehearts. YEAH!

Skolen til Alex, som tatt rett ut fra Harry Potter. Kjempestilig!
Hovedturen gikk såklart til Palm Beach, hvor the best tv show ever HOME AND AWAY (!!!) blir spilt inn. Det var skikkelig stas å henge på stranda til Alf Stewart, men verken han, Irene eller noen av de andre hotte tv starsa var å se.

Siden det er ganske kjølig på sørsiden av Australia, så bestemte vi oss for å kjøre fort opp mot varmen. Derfor dro vi videre etter to netter i Sydney. Igjen stoppet vi på utsiden av McDonalds, men denne gangen med bedre søvn og rett på utsiden av Coffs Harbour. På morgenen var vi turister og kikket rundt. Jeg ville se verdens største banan og var glad og blid etter å ha fått gjort det.

Australia er harde på det å lage noe stort av vanlige ting så vi prøver nå å stoppe på dem vi er i nærheten av.
Etter en del timer med kjøring videre nord endte vi opp i Nimbin og møtte Karianne med familie der. Det var veldig koselig og vi begynner å bli skikkelig vant med campinglivet.
Camping i Nimbin og camping i Byron Bay. Ikke store forskjellene som dere ser :)

I Nimbin er det lov å dyrke og røyke pot for eget forbruk, men det fører jo til at det er en narkoby. Det er flere store skilt der med kardemomme by loven og alle er glad i hverandre der. Kommer kanskje litt av at alle er påvirket 24 timer i døgnet. Eller 24 timer er ikke helt riktig. Marianne og jeg tok en tur opp i byen i åtte tiden på kvelden og de eneste menneskene vi traff var en kar på pøbben, de som jobbet på pizza sjappa og en fyr som var så rusa at han drev og sovna ned i maten sin hele tiden. Han brukte også 37 sekunder på å få en kakebit inn i munnen.
Etter to netter i Nimbin rettet vi nesa mot Byron Bay som mange har pratet godt om. Vi veien spiste vi lønsj på verdens største reke.

Byron Bay var fint det, men veldig dyrt i forhold til de andre stedene vi har vært. Sikkert siden det er et ganske hipt sted og mange kuuule folk. Stranda var fin, men veldig vindfull. Ikke så rart at det er et sørfermekka. Vi ble der bare en dag og dro videre inn mot Brisbane sentrum. På veien tok vi pause på Surfers Paradise og tok med oss mat ned på stranden. Stranden var helt rå og vi så noen hvaler som svømte rundt uti vannet.

Surfers paradise og Coffs Harbour
Hele stedet var veldig Los Angeles og det var ekstremt mye se og bli sett. Alle verdens store kjeder innenfor mat, drikke klær, ja alt sammen var der og det ble litt vel mye. Ekstremt påvirket av markedskreftene der gitt. Egentlig holdt det med et par timer der.
I brisbane ble vi bare en natt siden vi er klare for noen dager på stranden til en ok campingpris, og så varmt som mulig. Så den ene kvelden i Brisbane ble brukt på den overprisa campingplassen og ute på en restaurant med familien, og deres venner i Brisbane. Jeg merker at campinglivet tar på alderen min for vi har faktisk lagt oss før halv elleve hver kveld. Merkelig. Kanskje det er mitt svar på alle de som formerer seg hjemme i Larvik. Tror nok det.
I dag tidlig dro vi videre nord og skiltes fra familien. De blir noen dager til i Brisbane hos vennene der. Vi er nå på Rainbow Beach og slækker på campingen. Det er veldig fint her

Stranden i sentrum er like fin og stor som i Surfers Paradise, men det er ingen kjedebutikker her og på langt nær like mange folk. Det enste minuset er at campingen er tre kilometer på utsiden av byen, men det går greit. Vi kjører inn i morgen tidlig og slapper av på stranden og kjører hjem igjen til gresspletten vår på kvelden. Helt greit. Vi hadde tenkt oss ut på Fraser Island som er rett på utsiden her og er verdens største øy av sand. Den ser kjempefin ut. Dessverre så koster det 1500 kroner for en dagstur ut dit så det blir det dårlig med. Vi sier til oss selv at det bare er en stor versjon av øyene i Asia, og satser på at ingen (Robin) kommer i ettertid og gnir det inn at vi ikke dro ut dit.
Familien har tenkt å kjøre nordover om et par dager og da treffes vi kanskje her hvor vi bor nå. Vi trives her i alle fall og ser ikke noe grunn til å flytte på seg med det første. Litt deilig å være en stund på samme sted også. Mandag skal vi kjøre ned mot Brisbane igjen og ha siste natt på hotell/hostell. På veien ned så har vi planlagt å stoppe i hjemmet til Steve Irwin, Australia Zoo. Der kan man få ta bilde sammen med han ved hjelp av datagreier så det ser jeg veldig frem til. Det skal opp på veggen fortere enn fortest!
Jeppidipepp. Turen går mot slutten og Marianne har begynt å telle antall døgn vi har igjen. Ganske irriterende, så kanskje lurt at jeg barberer bort konemishandler barten nå.

Vi sees plutselig.
Marianne og Ole Martin